Er meningene som ytres i norske debatter egentlig en form for selvpromotering? Problematiserer kommentariatet mest for egen oppmerksomhets skyld? Vi kontaktet noen av landets ivrigste synsere, for å høre hva de mener om saken.
- Det er synd om debatter kun drives fram av at noen skal promotere et produkt eller en merkevare, eller kanskje de vil vise seg som verdifulle for arbeidsgiveren de er i lønnsforhandlinger med.
Denne kraftsalven kommer fra Siri Lødmel, som ved siden av å bidra hyppig i debatter om nordmenns privatøkonomi, er produktutvikleren bak DNBs nye bankkonsept for ungdom «DNB konk!». Lødmel ser en klar økonomisk side ved problematikken.
- Mange debattanter synes å være fanget i en oppmerksomhets-økonomisk tankegang, hvor de haster etter anerkjennelse fremfor å produsere noe. Mitt beste tips for å unnslippe stresset, er å senke skuldrene og begynne tidlig med pensjonssparingen, for eksempel hos DNB, anbefaler Lødmel.
Influenser, mamma og terapeuten bak brukernavnet gestaltterapeut.i.hengekoye, Lillemor Feule, har også merket seg en tendens til at flere meninger ytres med en baktanke.
- «Hot fakes» kaller jeg meninger som kun ytres for oppmerksomheten. Det spiller på begrepet «hot takes», som kan oversettes med «brannfakkel». Når egenutnevnte eksperter pønsker ut brennbare sosiale problemer fra helt vanlige erfaringer og væremåter, kun for å få trafikk til kontoene sine, framstår det fort som «fake», som altså betyr falskt, forklarer Feule.
Som terapeut bekymrer Feule seg for at «hot fakes» kan være skadelig, særlig for unge som sliter med å skille mellom konstruerte og oppriktige meninger.
- Unge med lite erfaring er utsatt for meningene til det jeg kaller «fakeksperter», mener Feule. - Dette snakkes det alt for lite om. Unge blir stadig lurt til å bekymre seg for noe ufarlig, siden de mangler livserfaring, og spørsmålet er hvem som gjør noe med det. Gjør skolen nok? Svikter foreldrene? Utvikler vi oss naivt til det jeg kaller et «luresamfunn»? Eller et «conciety», som er et engelsk ord jeg fant på nå? Her er det mange spørsmål jeg håper noen tar ansvar for å svare på.
Et mer historisk perspektiv, anlegges av Kyrre Voght, som er rådgiver i tenketanken Fynd og hyppig gjengir analyser av marginale sosiale bevegelser for norske avislesere.
- Vi som har fulgt disse debattene i utlandet, vet at denne kritikken oppsto i engelskspråklige nettforum (dvs. Twitter, journ. mld.) for noen år siden, før de gikk over til å diskutere langt mer interessante ideer relatert til transhumanisme og effektiv altruisme.
På bakgrunn av det han kjenner til fra lignende diskusjoner i utlandet (dvs. USA, journ. mld.), velger Voght å stille seg mer avventende til hele debatten her i Norge.
- Ytringene som har dukket opp her til lands befinner seg foreløpig på et heller enkelt nivå. Hvis du gjenga noen av disse synspunktene på de engelskspråklige forumene jeg følger, ville de kalt deg «peach skinned fuckwit» og kanskje «mouth breather in a blazer». Men her bare spekulerer jeg altså. Jeg har definitivt ikke diskutert dette på noe forum, så du trenger ikke undersøke det nærmere.
Flere av debattantene vi snakket med, ytret bekymringer for at oppkonstruerte meninger stjeler oppmerksomhet fra virkelige og viktige problemer. Men alvorlige saker som faktisk er viktige kan også utnyttes for å få navnet sitt på trykk.
- Det er en form for ran av de som egentlig skulle fortalt sine historier.
Denne anklagen kommer fra Synne Nees Bloch, samfunnsrefser og forfatter av den kommende sjokkromanen «Bloody Bangtail».
- Det innebærer en kynisk utnyttelse av andres lidelse, når debatter om rusmisbruk, psykisk sykdom og sexarbeid fylles opp av erfaringsløse synsere som vil ha navnet sitt i prestisjefylte publikasjoner. Men beklageligvis selger traumeporno godt. Det er en pornoindustri jeg kjenner fra innsiden, og det er godt å endelig kunne gi en stemme til alle de som arbeider der i skjul.
Bloch forteller oss deretter om noen utstudert morbide (og forhåpentligvis oppdiktede) hendelser uten videre relevans for denne saken.
Det synes altså å være en konsensus om at en ikke skal ytre seg kun for oppmerksomhet, men samtlige synsere ville gjerne kontaktes på nytt om samme tema, eller om et helt annet tema, hvis det passer bedre.
2.9.25